Helppodden

Drømmer du om nytt hus, leilighet eller hytte? Da skal du kanskje på visning i nærmeste fremtid. I denne episoden forteller HELPs advokater hvordan du kan bruke tiden på visningen best mulig. 

Nelli Kongshaug leder Kors på halsen, som er Røde Kors’ samtaletjeneste for alle under 18 år. I denne episoden av HELPpodden snakker vi om hva barn forteller om nettmobbing, og hvordan pandemien har påvirket henvendelsene til Kors på halsen – og litt om hvorfor vi foreldre kanskje ikke får med oss så mye av det som skjer i barnas verden. Advokatene i HELP mottar mange henvendelser fra Telenor-kunder med Nettslett i abonnementet sitt. Derfor snakker vi med mange foreldre, men ikke så ofte med barna det gjelder. Desto mer interessant å høre hva barna selv forteller om hva de opplever, og hvorfor det kan være vanskelig å snakke med de nærmeste voksne om det de tenker på.   

Vi snakker med erfarne meglere fra Eiendomsmegler 1 i regionene rundt Oslo, for å få gode tips om hvor man bør flytte for å få mest mulig for pengene. Stadig flere er interessert i å få mer plass nå som hjemmekontor fungerer godt for mange. Dette fører til at pendlerne er villige til å reise enda litt lengre for å bo bedre. 

Har vi blitt mer sårbare for svindlere når vi sitter mer alene på hjemmekontor? Telenors sikkerhetssjef, Thorbjørn Busch, er gjest i HELPpodden. Han snakker om ulike typer svindel, både fakturasvindel og svindel i sanntid, med mer. Du får også tips til hva du kan gjøre for ikke å la deg lure så lett. 

Det er i utgangspunktet ganske trygt å være forbruker i Norge. Loven verner oss og gir oss rettigheter slik at vi kan få hjelp hvis noe er feil med det vi har kjøpt.  Likevel blir det mange saker knyttet til kjøp av varer og tjenester. I denne episoden av HELPpodden snakker advokatene Simen Grønn Kleveland og Dag Are Børresen om hva du kan klage på, og hvordan du klager.  For å gjøre det konkret har vi valgt to eksempler, kjøp av mobiltelefon og bruktbil, og går gjennom rettighetene dine hvis du oppdager feil, og hvordan du går frem for å reklamere eller klage på det du har kjøpt. 

Hvem trenger testament? Hvem trenger det ikke? Og hvordan er arvereglene, egentlig? For ektefeller, samboere og andre. Er kanskje arvereglene så gode at flertallet av oss ikke trenger å tenke på testament? Eller er det en myte at det bare er personer med stor formue som trenger testament? I denne episoden av HELPpodden snakker advokatene Line Karlsen Ask, Marta Frydrych Torkildsen og Dag Are Børresen om arvereglene, og hvordan de slår ut.

Gift eller samboer? Denne episoden av HELPpodden handler om den økonomiske forskjellen mellom samboere og gifte. - Økonomisk betyr det mye å gifte seg, sier advokat Ane Torbergsen.   Ane er fagansvarlig for familierett i HELP og får henvendelser fra folk i alle faser av samlivsbruddet. - Når to sier ja til hverandre, sier de også ja til å være forbundet økonomisk. Stor forskjell Alt dere tjener mens dere er gift, skal deles hvis dere går fra hverandre. Hvis du starter et firma, skal verdien av det deles ved skilsmissen. Dette er det mange som ikke er klar over. Det samme gjelder sparekontoen din. For å unngå at det blir slik må dere skrive ektepakt. Slik er det ikke for samboere. Samboere har separate økonomier. Det betyr at hvis du har brukt din inntekt til å kjøpe varige verdier, som et stereoanlegg, skal du ha med deg verdien av dette ut ved bruddet. Dette er blant temaene i denne episoden av HELPpodden. Konsekvensen av dette er at en ektefelle som har vært hjemme med barn, er bedre stilt ved et brud

Advokat Ane Torbergsen er omreisende i regneark, privatøkonomi og løsøre. Hun sørger for at tidligere ektefeller og samboere blir enige om det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd - i flertallet av tilfellene, da. I HELPpodden snakker hun om hvem som typisk tar kontakt for å få råd, både før, under og etter samlivsbruddet, om hva de lurer på, og om hva hun som advokat kan bidra med for å hindre langvarig konflikt. Og hun understreker at man ikke trenger å forberede seg på noe spesielt før man ringer advokaten. Dere finner sammen ut av hva som må gjøres. Søk råd Ane Torbergsen mener at flere kunne ha nytte av å kontakte advokat for å få gode råd, unngå misforståelser og ikke minst få verdifull støtte i en uoversiktlig livssituasjon. 

HELPpodden lages av advokatene i HELP, landets største advokatmiljø for privatpersoner. I denne episoden snakker Marta Frydrych Torkildsen, Line Karlsen Ask og Dag Are Børresen om hvorfor samboeravtale er viktig.  Mange tenker nok at så lenge det står i skjøtet hvem som eier hvor mye av den felles boligen, så trenger de ingen avtale. Det er riktig, så lenge begge er enige om hvem som betaler hvor mye av gjelden. Jobbsituasjonen kan endre seg for den ene eller begge slik at den ene etter hvert betaler mer enn den andre, og derfor bør dere diskutere jevnlig om eierbrøken fortsatt skal være slik det står i skjøtet.  Gjeld Et annet poeng er at samboeravtalen kan si noe om hvordan fremtidig gjeld skal fordeles. Tilfeldigheter kan avgjøre at et bestemt lån bare står i den enes navn. Dette kan utløse unødvendig uenighet hvis hensikten egentlig var at lånet skulle deles. Samboere har ikke anledning til å stifte gjeld for den andre, uten at dette er avtalt. Og det er her samboeravtalen kommer inn i bildet. De flest

Bruk megler når du skal selge bolig, sier Tonje Hovde Skjelbostad i Forbrukertilsynet i denne episoden av HELPpodden. Denne episoden er en slags "Selge bolig spesial", der avdelingsdirektør Tonje Hovde Skjelbostad i Forbrukertilsynet diskuterer hva som gjør at boligsalg går galt med HELPs advokater Silje Nesteng Andresen og Dag Are Børresen. Du får eksempler på villedende markedsføring, og tips om hvordan du som boligselger kan manøvrere for å markedsføre boligen riktig. Overdrivelser er sjelden lurt, og hvis du vet at utsikten snart forsvinner, kan du ikke bruke dette som salgsargument i annonsen. Fremhever du utleiedelen, må den være godkjent som det. Med andre ord: Du skal ikke villede kjøperen. Vær presis, så er sjansen vesentlig større for at du blir ferdig med handelen ved overtagelsen, og slipper langvarige etterspill. En god tommelfingerregel er å opplyse om alt du selv ville ha interesse av å få vite før kjøpet. Som kjøper må du sette deg inn i all informasjon om den aktuelle boligen, og still s

Slik jobber vi med barnesaker I denne episoden snakker advokatene Solveig Wangensten Johnsrud, Arne Johan Almeland og Dag Are Børresen om hva en advokat kan bidra med i en sak der foreldre er uenige om barnas samvær med den andre, eller om hvem av foreldrene barnet skal bo hos. Advokatrollen i barnesaker er spesiell nettopp fordi hva som er best for det aktuelle barnet alltid skal ligge til grunn for avtalene som inngås. Dette skiller advokatens rolle i barnesaker fra andre saker advokater forsøker å løse. Vi håper at du kan få et godt inntrykk av hvordan advokaten går fram for å gjøre seg kjent med hva din sak gjelder, hva en advokat trenger å vite for å gjøre en best mulig jobb for deg, og litt om hva en advokat ikke kan hjelpe til med. Vi snakker også om hva familievernkontorene gjør, og hva som er suksesskriteriene for at en sak skal kunne løses til barnets beste.

Skal du leie ut leiligheten eller hybelen din? Eller er du på jakt etter et sted å bo selv? Da anbefaler vi denne episoden av HELPpodden. Her får du svar på hva du bør tenke på før og under leieforholdet, og hvordan du bør forberede deg når du skal flytte. Advokatene Thomas Nygaard, Kathrine Hagen Finrud og Dag Are Børresen snakker blant annet om hva som kan avtales i leiekontrakten, og hva som ikke kan avtales. For eksempel kan ikke utleieren kreve ekstrabetaling for internett. Det er bare strøm, brensel og vann det kan tas ekstra betalt for, i tillegg til husleien. Derimot kan det avtales at leietakeren skal måke snø, og utføre liknende oppgaver. Og husk at hvis det er noe som skal rettes, fjernes eller ryddes fra utleiers side innen en frist, så må dere avtale dette skriftlig slik at det ikke er tvil om dette senere. Hvis leiligheten ikke ser bra ut før du flytter inn, er det liten grunn til å tro at dette vil bedre seg i leieperioden hvis det ikke er en tydelig avtale om hva som skal gjøres, og når det

Nabokonflikter Ingen ønsker å krangle med naboen. Mange kommer likevel bort i temaet nabokonflikter, høyst ufrivillig. I denne episoden av HELPpodden snakker HELPs advokater Kathrine Hagen Finrud og Dag Are Børresen om nabokonflikter generelt, om hvordan nabokonflikter kan forebygges og unngås, og om hvorfor de oppstår. Vi forsøker også å si noe om hvordan en advokat kan bidra til å løse uenighet, og hvordan du kan bruke advokaten din smartest mulig i en nabosak. Vi forteller hva du kan gjøre selv før du eventuelt kontakter andre, og om de ulike metodene for å løse konflikter.   Om du vil lese mer om temaet, finner du mer stoff her.  

Mange blir skuffet når de oppdager at all dugnaden og investeringene på familiehytta ikke gir fordeler i arveoppgjøret.  Etter ny arvelov, som ble vedtatt 9. mai 2019, og som forventes å tre i kraft neste år,  får eieren muligheten til å testamentere hytta til en bestemt arving, mot at denne kompenserer øvrige arvinger hvis boet ikke er stort nok til at alle får likt. Dette er en klar forbedring fra dagens lov, mener advokatene Martha Frydrych Torkildsen, Line Karlsen Ask og Dag Are Børresen.  I denne episoden snakker vi også om en utbredt misforståelse, nemlig at den av barna som bruker og pusser opp familiehytta får bedre rettigheter til hytta enn andre søsken, i arveoppgjøret.  - Da må du sikre deg på annet vis, sier Marta Frydrych Torkildsen. Skaff deg en skriftlig avtale om at innsatsen og investeringene skal kompenseres.  - Du har jo hatt stor glede av hytta i mange år.   Gode råd til arvingene Snakk med foreldre og øvrige søsken om hva du ønsker og tenker Har du bidratt økonomisk eller på annet

Hva er servitutter?  Kort fortalt er en servitutt en rettighet til noen andres eiendom. Det betyr at noen får lov til å bruke en annen eiendom enn den de selv eier. Typiske servitutter er veirett, retten til å gå over en annens eiendom, eller usynlig bruk, som for eksempel rett til å bade eller fiske fra noen andres eiendom.  Servitutter bør tinglyses, men de er ikke alltid det. Dette er blant årsakene til konflikter om ulike rettigheter. En veirett eller en annen rettighet må ha et stiftelsesgrunnlag. Dette er som regel en avtale, og denne kan være muntlig. Det er også mulig å opparbeide seg en rettighet gjennom hevd.  Hvordan løse en konflikt Det er alltid et godt råd å snakke med naboen hvis dere er uenige om innholdet i en rettighet, for eksempel en veirett. Hvordan oppsto i så fall denne rettigheten? Hva slags grunnlag bygger den på? Blir dere ikke enige, kan jordskifteretten være et godt sted å henvende seg. Dette er en spesialdomstol, som kan gi god veiledning om hvordan slike saker kan løses.  Ep

Denne episoden av HELPpodden handler om eiendomsgrenser, om hvordan du går frem hvis du lurer på hvor tomtegrensene går, eller hvis du er uenig med naboen om hva som er de riktige grensene.  Hva gjør du hvis du ikke vet hvor grensa går?  Hva forteller kommunale kart, og hva kan du finne ut på seeiendom.no? Hvordan kan du gå frem for å flytte grensa mot naboen? Hva gjør du hvis du ikke blir enig med naboen om hvor grensa går, eller burde gå? Hvordan fungerer jordskifteretten? Trenger du advokat for å få saken din behandlet der? HELPs advokater Kathrine Hagen Finrud, Thomas Nygaard og Dag Are Børresen snakker også om hvordan du går fram overfor kommunen hvis dere faktisk blir enig med naboen om å flytte grensene. Vi tar også for oss hva slags saker jordskifteretten behandler, hva den kan brukes til, og om hvordan du går fram hvis du ikke blir enig med naboen om hvor grensene går.  

Det er naturlig å tro at hvis du har vei inn til boligen din, så har du også rett til å bruke den. Likevel dukker det titt og ofte opp diskusjoner om hvem som har rett til å bruke veier, innkjørsler og lignende.  Denne episoden er laget av HELPs advokater Kathrine Hagen Finrud, Thomas Nygaard og Dag Are Børresen. Her forsøker vi å svare på hvordan man kan finne ut hvem som har bruksrett til en vei, veirettens innhold, hvordan man avgjør hvem som har plikt til å vedlikeholde veien, hvordan utgifter fordeles, og lignende spørsmål.

I denne episoden snakker vi om nabovarsler, byggesaker og hva du som nabo kan påvirke. Vi kommer også inn på hva du ikke trenger å bruke tid på, det vil si hvilke innsigelser du nok ikke kommer noen vei med.  Mange er også i tvil om de i det hele tatt bør undertegne nabovarselet. Da er det viktig å vite hva du undertegner på. Det er nemlig to rubrikker. Det er helt ufarlig å signere på at du har mottatt nabovarselet. Men i den andre rubrikken skal du signere på om du aksepterer det foreslåtte tiltaket. Her anbefaler vi sterkt at du setter deg inn i hva naboen foreslår, før du signerer. Etterpå kan det være for sent.  Nabovarselet signaliserer starten på kommunens saksbehandling. Har du innsigelser, så kom med dem. Deretter vil kommunen fatte et vedtak. Deretter har du mulighet til å klage.  Feilen mange gjør når de ønsker å klage på naboens byggeprosjekt, er at argumentasjonen blir for personlig istedenfor at de tar i bruk de saklige argumentene som er å finne i hensynplaner og lignende retningslinjer for

Denne episoden er mest for deg som vil vite mer om hvordan det er å jobbe som advokat i HELP. Her forteller vi hvordan du blir tatt i mot som nyansatt, og om hvordan vi prøver å tilrettelegge for god faglig utvikling i et ungt og sosialt arbeidsmiljø. Vi håper at dette lille innblikket i arbeidshverdagen gjør at du får lyst til å bli bedre kjent med oss. I så fall kan du gjerne melde din interesse for å jobbe i HELP på hjemmesidene våre, help.no. 

Lengstlevende ektefelle eller samboer med felles barn kan velge å sitte i uskifte. Det betyr at de låner avdødes formue, med visse begrensninger i hva de kan gjøre med verdiene.  Den som sitter i uskifte kan for eksempel ikke gi bort fast eiendom eller større gaver. Det er ikke anledning til å sitte i uskifte med særkullsbarn, uten deres samtykke. Et slikt samtykke kan imidlertid være en stor ulempe for særkullsbarna. Blant annet mister de innsyn i hvordan formuen forvaltes, og det blir ofte dårlig stemning i forholdet mellom lengstlevende og avdødes barn. Den som har økonomi til det, vil ofte ha mye igjen for å gjennomføre skiftet.