Litteraturhusets Podkast

Hvordan er livet for unge, regime-kritiske russere i dag? Kira Jarmysj er best kjent i Russland som pressetalsperson for opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj. Nå er hun aktuell med romandebuten Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3. I Russland ble boka raskt stemplet som «homopropaganda» av russiske myndigheter, grunnet skildringer av likekjønnet kjærlighet. Gjennom boka skildrer Jarmysj et moderne og kontrastfylt Russland.Romanen (til norsk ved Hege Susanne Bergan) følger Anja Romanova, som blir arrestert under en demonstrasjon mot korrupsjonen og dømt til 10 dagers fengsel. Dermed havner hun i celle nr. 3, sammen med fem andre, vidt forskjellige kvinner, deriblant den Putin-elskende Instagram-modellen Maja som lever på styrtrike sugar daddies, den fattige alkoholikeren Irka og den rappkjefta Katja.Med skråblikk og humor skildres hverdagen som innsatt – med manglende varmtvann og sengetøy av papir – og samtalene mellom kvinnene på cella. Gjennom tilbakeblikk fra Anjas oppvekst og møtet med d

«Ukrainere har aldri godtatt sensur. De har alltid villet si og skrive det de tenker. Det er grunnen til at bortimot alle ukrainske forfattere og poeter på 1920- og 1930-tallet ble skutt av sovjetiske myndigheter… Hvis Russland lykkes, kan vi få en ny generasjon henrettede forfattere og politikere, filosofer og filologer.»Andrej Kurkov er blant Ukrainas fremste forfattere, med nærmere 30 utgivelser for voksne og barn bak seg, deriblant Døden og pingvinen og Venn av avdøde. Han er oversatt til mer enn 30 språk.Kurkov er leder av PEN Ukraina, og har engasjert seg sterkt mot Russlands invasjonskrig og for Ukrainas uavhengighet og ytringsfrihet. Han har skrevet flere romaner som behandler post-sovjet-virkeligheten og forholdet til Russland. Nå har han derimot lagt bort en påbegynt roman for å bruke tiden på formidle ukrainernes situasjon til resten av verden.Hvordan kjempe for ytringsfrihet og fakta i en propagandakrig? Hva kan litteraturen og kunsten bidra med i mørke tider? Og når krever sit

Hvis drømming hadde vært en jobb, pleier Melissa å si, da kunne vi flytta rett til Holmenkollen.Noen ganger kommer pappa hjem med fulle Kiwi-poser og lager spagetti. Andre ganger forsvinner han på puben Stargate, og kjøleskapet blir tomt, og Ronja må bare vente på at det skal slutte. Men når storesøster Melissa tar over jobben hans som juletreselger, og Ronja er med og selger julenek etter skolen, blir livet annerledes – i alle fall en liten stund.Når Ingvild H. Rishøi er tilbake med utgivelsen Stargate: En julefortelling, er det like hjerteskjærende og håpefullt som før. Her er det omsorgspersoner som svikter, barn som må bli voksne litt for fort, og en hard hverdag som ikke kommer dem i møte – men også kjærlighet, drømmer og et evig håp om at ting kan bli bedre.Med novellesamlingene La stå, Historien om Fru Berg og Vinternoveller, har Ingvild Hedemann Rishøi etablert seg som en av vår tids største novelleforfattere. Hun har mottatt en rekke priser, blant annet Sultprisen,

Hvordan påvirker fortiden oss, i synet på egen historie? Og hvordan formes vår identitet gjennom fortellingene vi skaper?Elisabeth Åsbrink og Mattis Øybø har begge skrevet romaner der hemmeligheter og tabuer nøstes opp, og der andre verdenskrig og jødenes historie i Europa er sentrale omdreiningspunkt. Svenske Elisabeth Åsbrink er journalist og forfatter, kjent for sakprosabøker som 1947. Da vår verden ble til samt Og fremdeles står trærne i Wienerwald, som hun ble tildelt den høythengende Augustprisen for. Med Forlattheten har hun tatt stedet inn i romansjangeren. Her følger hun tre kvinner gjennom generasjonene, i London, Sverige og Thessaloniki, i en fortelling som ligger tett opp mot hennes egen familiehistorie.Mattis Øybø er forfatter av en rekke kritikerroste romaner, som Alle ting skinner, Karin og Kareem og Elskere. Hans nyeste roman Den siste overlevende er død består av fem ulike fortellinger, om folk i nåtiden som på ulike måter

I mars 2020 ble kjellerlokalet på Litteraturhuset omdøpt til Berner-kjelleren, etter sosiologen og forfatteren Mia Berner (1923-2009). Nå, etter pandemien, kan rommet endelig innvies med et arrangement om den rødkledde damen som ofte var å se i gangene på Litteraturhuset. I ti år har boksamlingen hennes fylt hyllene i rommet.Mia Berner levde et mangefasettert liv: hun var assistent for og venn av Arne Næss, sosiolog ved Universitetet i Göteborg, og gift med den finske poeten Pentti Saarikoski. Men hun huskes først og fremst som tenker, som forfatter av poesi, romaner og sakprosa, og som en sjeldent livsbejaende person.Før Berner døde, ga hun forfatter og venn Morten A. Strøksnes en konvolutt med påskriften «Til Morten i anledning Mias forestående død». Professor i litteratur Tore Rem ble kjent med Berner via litteraturen til Alexander Kielland, mens dramatiker og forfatter Cecilie Løveid fikk diktene sine oversatt til svensk av henne. Nå møtes de tre til samtale om den unike kult

Det er en begivenhet når Karl Ove Knausgård slipper en ny roman. Romanserien Min kamp sikret ham en unik posisjon internasjonalt, og han har mottatt en lang rekke litterære priser. «Knausgård er en av våre største nålevende forfattere», skriver Dwight Garner i The New York Times. Det er det ingen grunn til å tvile på.Ulvene fra evighetens skog er en frittstående oppfølger til Morgenstjernen (2020), i det som skal bli en serie på minst tre romaner. I Ulvene fra evighetens skog er handlingen delt inn i tre ulike tidsepoker og med tre ulike hovedpersoner. Alle plages av ubudne tanker og en følelse av ørkesløshet, og den tiltakende apokalyptiske tonen i Morgenstjernen forsterkes og forlenges.Karl Ove Knausgård debuterte som forfatter i 1998 med Ute av verden. Siden da har han blitt oversatt til 35 språk, og han har vunnet flere høythengende norske og internasjonale priser, blant annet Brageprisen, Kritikerprisen og Gyldendalprisen.I Universitetets aula m

Verdens første kvinnelige rederi ble startet i 1909 av Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs, to kvinner som skilte seg ut ved å drive handelsbedrift, spekulere i aksjer, kle seg i manneklær og aldri gifte seg. Romanen Det hvite kartet følger de to kvinnene fra de treffer hverandre på Karmøy på slutten av 1800-tallet, til stiftelsen av rederiet Torgersen & Brummenæs og gjennom to verdenskriger, og skildrer deres arbeid med å utforske ny mark både geografisk og sosialt.Cecile Enger debuterte med romanen Nødvendigheten i 1994, og har siden utgitt en rekke kritikerroste bøker. I forfatterskapet sitt baserer hun seg ofte på historisk materiale – som i romanene Himmelstormeren, Kammerpiken, Mors gaver, og nå Det hvite kartet – og henter fortiden inn i vår tid. Enger skriver nært og eksistensielt uten at det blir sentimentalt eller utleverende, og forteller historien om de store samfunnsendringene som fant sted ved forrige århundreskifte, gjennom de små historiene fra hverdagen.Kaja

23.september 2021 døde forfatter Kjell Askildsen, 91 år gammel. Med sin svarte humor og sin knappe konsise stil, regnes han som en av Norges fremste forfattere og en mester i novellekunsten. Da hele forfatterskapet høsten 2009 kom ut på nytt i forbindelse med hans 80-årsdag, inviterte Litteraturhuset til en kveld i Askildens tegn. Kvelden ble ledet av Cathrine Sandnes og der er også hun som intervjuer Askildsen i dette arkivopptaket.Kjell Askildsen har vunnet alle store norske litteraturpriser og dessuten Svenska Akademiens nordiske pris for sin betydningsfulle innsats. Om man teller sider, kan man komme til å si at Askildsens forfatterskap er lite. Teller man derimot fullendte noveller og litterære opplevelser, er det få som kan konkurrere med hans stille slagkraft. Tittelnovellen fra Askildsens debutsamling, Heretter følger jeg deg helt hjem, gjør uutslettelige inntrykk på stadig nye lesere, mens boka Thomas Fs siste nedtegnelser til almenheten i 2006 ble kåret av Dagbladet og en prestisjetung jury til

Denne samtalen skulle ha funnet sted på Litteraturhusets scene - i stedet er den et digitalt møte midt under nye smittervernstiltak.Er det mulig å forstå hvem man har vært? I Linn Ullmanns nye roman Jente, 1983 møtes to personer: den 16-årige jenta og kvinnen hun skal bli nesten fire tiår senere. Ullmann trekker opp linjene som binder et livsløp sammen i en rå og naken fortelling som finner sted i Oslo, New York og Paris.Det er knyttet stor internasjonal forventning til Jente, 1983, som tar opp tråden fra De urolige (2015). Her fortsetter Ullmann sin utforskning av hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Jente, 1983 er en sjangeroverskridende bok som beveger seg mellom ungdom og aldring, gjennom minner og glemsel.Linn Ullmann har bakgrunn som journalist og debuterte i 1998 med romanen Før du sovner. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sit

Er et hus det samme som et hjem? Det er et av spørsmålene Deborah Levy utforsker i sin ferske bok Real Estate, den tredje og siste i hennes serie «levende selvbiografier» – det vil si selvbiografier som skal skrives mens livet stormer, og ikke i stille kontemplasjon mot slutten av livet.Behovet for et eget sted – enten det er et fysisk sted eller i skrivingen – kan leses som et gjennomgangstema i alle de tre levende selvbiografiene. Sånt jeg ikke vil vite (til norsk ved Anne Cathrine Wollebæk) skildrer oppvekst i Johannesburg og London, og Levys vei inn i skrivingen. I 2018 kom The Cost of Living, der Levy beskriver forsøket på å finne en ny identitet – og et nytt sted å skrive – etter en skilsmisse.I de tre bøkene utforsker Levy sammenhengene mellom det personlige og det politiske, kvinne- og morskapsrollen, og går i dialog med kunstnere som George Orwell, Marguerite Duras, Simone de Beauvoir og Virginia Woolf.Det er kritiker og tidligere Vinduet-redaktør Maria Horvei 

Hva er det som gjør at The Sandman appellerer til både tegneserienerder, fantasy-fantaster og litteraturvitere?Tegneserien er skrevet av Neil Gaiman og utgitt av Vertigo Comics mellom 1989 og 1996, og har blitt en prisvinnende kultklassiker – og kommer også som TV-serie høsten 2021.Historien følger The Sandman (også kjent som Drøm, Morpheus og en rekke andre navn) og hans seks søsken på tvers av tid, rom og kulturer, og kontrasterer klassisk kulturhistorie, gotisk romantikk og 90-tallets urbane grunge-estetikk. Litterært trekker den på en rekke mytologier, legender og klassiske verk fra litteraturhistorien, og markerer også Gaimans gjennombrudd som den mesterlige historiefortelleren han blitt kjent som.Tre The Sandman-entusiaster møtes til samtale: Skaperen av seriesuksessen Nemi Lise Myhre, journalist og forfatter av blant annet Tegneserienes historie Øyvind Holen, og forfatter, dramatiker og tegneserietegner Knut Nærum.Arrangementet inngikk i Oslo Kulturnatt.  Se

Hva er den «riktige» måten å være funksjonshemmet på, å være synlig minoritet på? Hva skal til for å møte aksept fra storsamfunnet, for at det offentlige skal åpne dører og gi deg muligheter?I Jan Grues prisbelønnede bok Jeg lever et liv som ligner deres brukte han ordet «funksjonshemmet» bare en gang, helt bevisst. I høstens bok, Hvis jeg faller, forteller han hvorfor: «Jeg ville distingvere meg fra de forventningene som gjaldt funksjonshemmede, det vil si, de fleste funksjonshemmede, de andre funksjonshemmede.»Grue forteller om fordommer og forventninger som ligger der, både hos ham selv og hos storsamfunnet. Om det usynlige arbeidet som stadig må utføres for å kunne mestre hverdagen. Detaljplanleggingen, alle søknadsskjemaene.Det usynlige arbeidet Camara Lundestad Joof beskriver i boka Eg snakkar om det heile tida er et annet: Å navigere de små og store rasistiske holdningene og hendelsene i hverdagen. Å ikke gjøre majoritetsnordmenn ukomfortable, balansere

Den fransk-amerikanske forfatteren Anaïs Nin (1903-1977) er best kjent for de dypt personlige dagbøkene hun skrev over flere tiår. Som kvinnelig forfatter som beskrev primært kjente mannlige figurer på nært hold, har dagbøkene hennes bidratt med et balanserende perspektiv på 1920-tallets kunstneriske miljøer i Paris.Som 17-årig utvekslingselev trålte Erlend Loe rundt i Paris og var sulten på livet, litteratur og nye inntrykk. Det var da han oppdaget Nin og hennes famøse dagbøker. Han begynte selv å skrive dagbok, og dagbøkene ble skriveskolen hans. I dette kortforedraget forteller Loe om Nins betydning for han og skrivinga hans.Dette er ett av fire kortforedrag der forfattere blir invitert til å snakke om en avdød forfatter de har et spesielt litterært slektskap til. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tove Ditlevsen (1917–1976) var en av Danmarks mest markante kulturpersoner, som ofte blandet det offentlige og det private og bevisst lekte med sin egen offentlige person i media. For Vigdis Hjorth har hun vært en viktig litterær følgesvenn, og hun har flere ganger gått i dialog med litteraturen til Ditlevsen, blant annet i romanen Om bare og essaysamlingen Fryd og fare. I dette kortforedraget forteller Hjorth om sitt forhold til Ditlevsen, og hvorfor hun stadig vender tilbake til akkurat dette forfatterskapet.Arrangementet er ett av fire kortforedrag der forfattere blir invitert til å snakke om en avdød forfatter de har et spesielt litterært slektskap til. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den amerikansk-britiske krimforfatteren John Dickson Carr (1906-1977), også kjent under pseudonymene Carter Dickson, Carr Dickson og Roger Fairbairn, skrev kriminalromaner med gåter, tilsynelatende umulige løsninger og skarpe detektiver som likevel løser dem. For Knut Nærum representerer han en krimretning der man spilte på overnaturlige elementer, som etter hvert viste seg å være menneskeskapte – mens det i dagens krim ofte faktisk er omvendt. I dette kortforedraget forteller Nærum om hva han beundrer ved Carr, hva han har stjålet fra ham, og hvordan krimsjangeren har endret seg de siste hundre årene.Arrangementet er ett av fire kortforedrag der forfattere blir invitert til å snakke om en avdød forfatter de har et spesielt litterært slektskap til. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den danske forfatteren Carsten Jensen har vært en av sitt lands tydeligste krigsmotstandere, en av de tydeligste kritikerne av invasjonene i Afghanistan. I 2014 skrev han reportasjeboka Alt dette kunne vært unngått sammen med journalist Anders Sømme Hammer, der de oppsummerer krigsinnsatsen i Afghanistan som en massiv katastrofe. Romanen Den første sten fra 2016 følger en gruppe danske soldater på oppdrag i det sønderrevne landet, og der virkeligheten hele tiden spilles ut mot soldatenes opplevelse av inautentisitet. Er det krig på ordentlig, eller spiller de bare TV-spill?Carsten Jensen møtte Norges tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre på Litteraturhusets scene, til en samtale om norske og danske soldaters opplevelse av krig og verden. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 2. mars 2016. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kjenner du noen barn som har startet skoleferien? Litteraturhuset har laget en ny podkast for barn, som heter Borte i Boka. Der snakker vi MED bøkene, og ikke bare OM dem. Møt marsvinet Gnurre og kattungen Martin, som reiser inn i forskjellige bøker i hver episode. Her kan du høre prologen om hvordan det hele startet for Gnurre og Martin. Selve podkasten "Borte i boka" finner du her! Stemmer:Gnurre: Petter WintherMartin: Mari Hauge EinbuMamma: Camilla KuhnManus, musikk og regi: LitteraturhusetProdusert av Litteraturhuset og Fremantle See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mine venner, Monica Isakstuens nye roman, åpner med en sjeldent inspirert voldsfantasi: Jeg-fortelleren ser for seg hva som kan skje med venninnen hvis hun faller ned en trapp. Men idet hun konkluderer med at vennskapet må og skal avsluttes umiddelbart, viser det seg at venninnen har invitert til overraskelsesfest for å feire jeg-fortellerens bursdag. Deretter følger en vond, sint og morsom undersøkelse av hva et vennskap i voksen alder innebærer, og der alle de forskjellige vennenes stemmer slipper til. Hvilke versjoner gir de av jeg-fortelleren? Og hva sier vennene våre om hvem vi er, kjenner de oss? Monica Isakstuen er både romanforfatter, poet og dramatiker og har vært en av de toneangivende yngre forfatterne i en årrekke. Med titler som Vær snill med dyrene og Rase har hun problematisert den moderne kvinne- og morsrollen, tosomheten og også gitt et språk til det kvinnelige raseriet. Førstnevnte ble hun også tildelt Brageprisen for. Ordene treffer som små glassplinter, den språklige presisjonen er imponer

Er det en god eller dårlig ting at selskapet Twitter kan utestenge USAs president fra det som er blitt en global debattarena? Og gjør det noe at nettbutikken din skjønner at du er gravid før du har fortalt det til dine nærmeste? Hva hvis teknologien brukes til å utestenge hele grupper fra debatten, eller manipulere hvem du stemmer på ved valget?Den amerikanske professoren Shoshana Zuboff lanserte begrepet «overvåkningskapitalisme» for å beskrive teknologi-gigantenes forretningsmodell, bygd på kjøp og salg av vår personlige data.De fleste av oss vet at vi betaler for bruken av tjenester som Facebook og Google gjennom å gi dem informasjon om oss selv og våre vaner på nett, men aksepterer det som en grei byttehandel. For hva er egentlig alternativet? Og hvem orker å lese de lange dokumentene om «brukervilkår» før de trykker «jeg godtar»?Anja Salzmann er stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. I dette foredraget forklarer hun hva «overvåkningskapitalisme» er, og ta

Selvsagt vet hun at jeg skriver. Det er derfor hun hele tiden forsøker å få tak i meg. For å nå inn til meg igjen, for å avbryte det jeg gjør. Sandra Lillebø romandebuterte med utgivelsen Tingenes tilstand, som tar for seg belastningen ved å vokse opp som barn av en psykisk syk mor. Grepet en mor har på en datter, selv etter at datteren har blitt voksen og har brutt kontakten. Det å kjenne på måten de to er filtret sammen på, det klamme grepet og den umulige oppgaven det er å slippe fri. Kritikerne har omtalt utgivelsen som rystende, viktig og har trukket fram tekstens store litterære alvor. Danske Peter Øvig Knudsen er sakprosaforfatter og mest kjent for sine kritikerroste og hardt debatterte utgivelser om terrornettverket Blekingegade-saken (Blekingegadebanden). Hans siste tittel, Min mor var besatt. Da jeg møtte depresjonens demon, åpner med at moren dør. Noen timer senere, på spørsmål fra kjæresten om hvordan han føler seg svarer han: «Jeg er i et ganske fabelagtigt fremragende humør». Lettelsen han føle