Store Spørsmål Til Frokost

I dagens episode snakker jeg med Jan Terje Einarsmo som er enhetsleder for miljøterapeutiske tjenester i Mandal. Vi kommer innom flere temaer i løpet av en drøy time. Vi snakker om hva som kjennetegner en god hjelper, mental styrke, selvinnsikt i hjelper-rollen, gode miljøer versus destruktive miljøer og hva det vil si å være hjelpekåt.Som psykoterapeut har jeg jobbet som hjelper i snart 14 år. Jeg har møtt mange gode terapeuter og hjelpere, og jeg har møtt mange som har brent seg på sitt glødende engasjement for andre mennesker. Engasjement er bra, men man skal være litt påpasselig med måten man engasjerer seg på. Jeg mener at noen mennesker, eller ganske mange mennesker, har en form for empati som er feilslått. De bryr seg om andre mennesker på en så intens måte at det går ut over dem selv, samtidig som det undergraver andres evner til å hjelpe seg selv. I tråd med psykologiprofessor, Paul Bloom, mener jeg at empatiske evner kan være like skakk-kjørte som følelser av frykt, og skakk-kjørt frykt kaller vi so

I mai 2018 var jeg i Mandal for å snakke om tilfriskning eller recovery. Hele dagen skulle handle om å få det bedre, leve annerledes, utvikle seg eller rett og slett komme seg på beina etter en krise, et nederlag, en sykdom eller andre problematiske livsomstendigheter. Overskriften på arrangementet var «Recovery». Det er et begrep som brukes innenfor psykiatri og rusbehandling, og det dreier seg i bunn og grunn om en holdning om at mennesker kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, på tross av psykiske helseutfordringer. Det finnes flere definisjoner på recovery, men den mest kjente lyder som følger:«Recovery er en dypt personlig, unik prosess med endring av egne holdninger, verdier, følelser, mål og ferdigheter og/eller roller. Det er en måte å leve et liv på som er tilfredsstillende, deltagende og fylt av håp, selv med de begrensninger som lidelsen forårsaker. Bedring involverer utvikling av ny mening og innsikt i eget liv» (Anthony 1993, oversatt av Solfrid Vatne)Det var dette jeg skulle snakke om e

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. 8. juni var jeg i Kragerø på Filosofifestivalen. Det er tredje gang jeg besøker festivalen, og jeg trives like godt hvert år. Det er et fantastisk arrangement i liten og koselig by. Tema for årets festival var løgn, og tittelen på mitt foredrag var Elefanten i Hjernen.Lille Pinocchio er en ramp med dårlig impulskontroll og løgn som letteste utvei. Han vil bli en ekte gutt og det ligger i kortene at det krever sannferdighet. Vi lyver for å manipulere, kompensere og kontrollere, og de fleste som har studert løgn, er enige om at løgn er kongeveien til kaos. Psykisk sunnhet handler mye om å være oppriktig, men det krever at vi våger sannferdighet. Vi kan tilstrebe å snakke sant til andre, men Freud kunne fortelle oss at vi ofte lyver for oss selv – Det er elefanten i hjernen.Velkommen til filosofifestival-foredraget 2018. TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, o

4. Mai 2018 var jeg på biblioteket i Kristiansand i regi av humanetisk forbund. Jeg skulle snakke med livssynshumanisten Didrik Søderlind om fordeler og ulemper ved religion. Didrik er journalist og forfatter. Han jobber som rådgiver i Human-Etisk Forbund, og har tidligere vært journalist for forskning.no med vitenskap, religion og kultur som særlige interessefelter. Søderlind er ansvarlig redaktør for tidsskriftet Humanist.Han er også initiativtager til klubben Kjettersk Kjeller. Det er en alternativ klubb som blant annet arrangerer foredrag litt på siden av mainstream. Jeg gledet meg til å snakke med Didrik, spesielt fordi han kan veldig mye om livssyn. Personlig hadde jeg stort utbytte av denne samtalen. Jeg forsøkte å kaste frem hypoteser som er langt i fra ferdigtenkt, og jeg var kanskje litt ute etter å treffe en tematikk hvor jeg og Didrik er uenige. Vi snakket blant annet mye om mytologi og store fortellinger, og hva de har å si for det siviliserte menneskets psykologi.Mange mener at uten religion som

Hvis vi slutter å tro at et finnes en sannhet, eller noe som er mer sant enn noe annet, mangler vi et utgangspunkt for kritisk tenkning. Hvis alt er like sant eller usant, så er det umulig å kritisere makten, og da har vi gjort oss sårbare for både sjarlataner og tyranner. Velkommen til en ny episode av SinnSyn. I dag skal det handle om hvordan språket definerer virkeligheten og former vår forståelse av oss selv og omgivelsene. Kan det tenkes at virkeligheten blir sånn som den er fordi vi beskriver den på en bestemt måte, og vil den i så fall endre seg dersom vi endrer våre beskrivelser? Det er på sett og vis et slags grunnpremiss i psykologisk behandling, men også en filosofisk posisjon som hviler på en del premisser som ikke er helt uproblematiske.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering

I dagens episode skal vi se på en leveregel som kalles emosjonell deprivasjon. Det referer til en slags følelsesmessig mangel, og denne typen negativt livsmønster skriver seg gjerne fra en oppvekst hvor det av en eller annen grunn var en emosjonell distanse mellom barnet og omsorgspersonene. Denne leveregelen handler om ”kvaliteten” på våre mellommenneskelige forbindelser.Før jeg beskriver en type psykologi hvor man føler seg frakoblet, utenfor, distansert eller følelsesmessig utilgjengelig, skal jeg kort spille av et utdrag fra en forelesning hvor jeg snakker om negative leveregler.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filos

Vi kan fungere godt på alle områder i livet, men med disse menneskene føler vi oss hjelpeløse og forvirret. Følelsesmessig utpressing skaper en slags tåke av frykt, forpliktelse og skyld. Ofte gjør vi det utpresseren krever for å unngå en dårlig samvittighet vi i utgangspunktet aldri skulle hatt, men likevel har. Vi gjør som de sier for å redde forholdet, og plutselig er vi kontrollert og fanget i en relasjon som kan ødelegge oss fra innsiden.Velkommen til en ny episode av SinnSyn. I dag skal det handle om følelsesmessig utpressing.Mekanismene i følelsesmessig utpressing ligner en type psykisk forsvar som kalles projeksjon og projektiv identifikasjon. I andre del av dagens episode skal jeg snakke om dette psykiske forsvaret som forkludrer våre relasjoner fordi vi unnlater å ta ansvar for egne følelser. Ofte er det også slik at vi møter mennesker som ikke vedgår seg deler av sitt indre psykiske liv, men opplever at vi er roten til deres uakseptable følelser. Vi risikerer å bli pålagt en byrde som den andre ikk

Jeg var gjest på noe som heter IAPodden 10. april 2018. IA står for Inkluderende Arbeidsliv, og det er tre hyggelige menn som driver podcasten i regi av NAV. Denne dagen skulle vi snakke om forholdet mellom jobb og psykisk helse. Jeg var gjest sammen med en dame som heter Ellen Due. Hun har slitt med angst hele livet, men hun har også stått i jobb nesten hele livet. Hun mener at jobb har vært noe av det viktigste for hennes psykiske helse. Jeg synes at dette ble en interessant samtale om å ha angst, hva er angst, hvordan takle angst og hvordan tilrettelegge for mennesker med angst og andre psykiske plager i arbeidslivet. Et annet spørsmål i denne sammenhengen er det faktum at vi lever i en tid hvor vi har stadig flere mennesker med psykiske plager samtidig som velstanden bare øker. Vi lever i verdens rikeste land samtidig som antall mennesker med plager stiger for hvert år. Dette er mildt sagt et paradoks. Jeg spurte om jeg fikk lov til å publisere samtalen på SinnSyn, og det var greit for gutta i NAV og Elle

Jeg fikk en telefon fra en frilans journalist som heter Kristin Stavseth Knutsen. Hun ville gjerne snakke om kunstig intelligens og såkalte emosjonelle chatbots. Først og fremst lurte hun på om jeg var interessert i tema, og det kunne jeg bekrefte. Kunstig intelligens og muligheten for å føre intelligente samtaler med en chattende robot, er noe jeg tenker på i forhold til psykisk helse, men også noe jeg interesserer meg for på et mer generelt plan. Desto mer man tenker på kunstig intelligens, desto flere muligheter ser man, men hver mulighet synes å være beheftet med en del usikkerhet og ganske kompliserte etiske dilemmaer. Kunstig intelligens utgjør uansett et kapittel i min bok som heter «Psykologens journal», og Kristin sin henvendelse gir meg en mulighet til å lage en episode om dette tema. Først skal du få høre hva jeg og Kristin snakket om, og deretter skal jeg lese et lite utdrag fra Psykologens journal rundt dette tema.I dag har vi maskiner som er bedre enn oss på en rekke områder. De slår oss i sjakk

I dag skal det blant annet handle om to forsvarsmekanismer som kalles for rasjonalisering og intellektualisering. Rasjonalisering er et psykisk forsvar som gjerne dukker opp når vi har handlet på motiver vi nødig vil erkjenne. Angsten og skammen dempes ved å tilsløre ”sannheten” i en mer akseptabel forklaring. Intellektualisering er et forsvar som ligner, men defineres på en litt annen måte. Ved intellektualisering håndterer personen følelsesmessige konflikter og stressfaktorer ved overdreven bruk av abstrakt tenkning for å unngå urovekkende følelser. Det er filosofen som tar deg med til en annen planet for å unngå de følelsene som trekker oss ned på jorda eller opp i salaten. Dette er altså to spesifikke forsvarsmekanismer som er ganske utbredt, og dersom vi forstår dem, kan vi kjenne de igjen både hos oss selv og andre.Før jeg gir en mer utdypende forklaring på disse mekanismene, får du en kort oppsummering av teorien om psykisk forsvar. Jeg vet at noen av dere hater gjentakelser, og da er jeg redd for at d

Ærlighet er en kunst. Evnen til å være oppriktig setter jeg som en av de viktigste egenskapene ved mennesket. Dessverre er det slik at vi alt for ofte tar små snarveier for å komme oss lettere ut av en situasjon. Vi serverer små løgner for å opprettholde en god stemning, men prisen vi betaler kan være høy på sikt. Når vil tilstreber å snakke sant så langt det lar seg gjøre, vil det vi sier veie tyngre, vi blir sett på som troverdige, forbundet med integritet, stabilitet og ærlighet. Vi blir et menneske som andre kan stole på, og vi blir et menneske som kan stole på seg selv, noe jeg hevder en en vesentlig del av god selvfølelse. I dagens episode skal jeg nok en gang ta for meg to bøker i løpet av en halvtimes tid. Det en bok som handler om hvordan vi kan takle den vanskelige samtalen, og det er en bok som handler om hvordan vi kan styrke vår sosiale intelligens eller lykkes i det mellommenneskelige landskapet. Det er to litt forskjellige temaer, men de henger sammen fordi det handler om evnen til å være oppme

I mars 2018 var jeg på biblioteket i Kristiansand med prestasjonsangst. Jeg hadde et foredrag for Humanetisk forbund. Du som følger SinnSyn har kanskje hørt dette foredraget i episoden som heter «Indre uro og store spørsmål». I dette foredraget snakket jeg mye om fri vilje, og en del av tematikken tok jeg med meg fra en bok som heter «The psychology og Influence» av Robert Chialdini. Boken er fra 80-tallet, men den figurerer på listen over de mest solgte psykologibøkene, og derfor leste jeg den som del av mitt prosjekt om å lese alle bestselgerne. Dette blir altså en ny episode hvor jeg skal forsøke å gjengi, ikke bare én, men to bøker innenfor en halvtimes tid. Siden jeg har snakket om i alle fal den ene boken i et foredrag, vil du kjenne igjen deler av tematikken, men her får du en litt mer detaljert fremstilling av de viktigste poengene til professor i psykologi, Robert Cialdini fra Arizona State University.Dagens tema relaterer seg også til et annet kjent eksperiment innenfor sosialpsykologien, nemlig stu

Dagens episode er forholdsvis kort, og dagens tema er terror og fanatisme. Spørsmålet er om det er mulig å si noe generelt om ”fanatikerens psykologi”. Hvem verver seg til ekstreme grupper? Hvorfor verver de seg? Hva ligger bak et valg om å forlate sitt ”vanlige liv” for å bli med i en kult, en religiøs sekt, en politisk bevegelse eller IS? I litteraturen på området er det spesielt én bok som har gjort inntrykk på meg. Den er skrevet av Eric Hoffer og heter ”The true believer”. Han skrev den i 1951 i kjølevannet av nazismen, men jeg leste den nylig, og alt det han skriver om massenes psykologi, menneskets spirituelle hunger og gruppens kraft til å påvirket individet, slo meg som mer aktuell enn noensinne. Hoffer er ingen fagperson, men hans observasjoner virker likevel skarpe og ganske tidløse.Jeg beklager lyden i denne episoden. Jeg sitter på en bar i Danmark, og det var rett og slett det beste stedet jeg fant. I leiligheten hadde mine barn forstyrret meg mer enn dama som insisterte på å støvsuge hver gang j

Før jeg skrev bøkene om selvfølelse og selvbildet, drev jeg en form for systematisk research. Jeg hadde bestemt meg for å lese de 100 mest solgte psykologi og selvhjelpsbøkene på markedet. For hver bok jeg leste, skrev jeg et referat hvor jeg oppsummerte de viktigste ideene fra den aktuelle boken. Dette er min måte å jobb på. Jeg tilstreber å lese hver dag, og jeg tilstreber å skrive hver dag. Evnen til å tenke klart og nytt tror jeg det er mulig å trene opp, og en blanding av å lese og skrive har blitt min oppskrift. En annen viktig del av denne prosessen er å gjengi ideer på en måte som er tilgjengelig for folk flest, og gjerne litt morsomt. Det er her foredragsvirksomheten kommer inn i bildet. Nå er det slik at jeg ofte holder foredrag om det samme tema på ulike arenaer, og jeg er klar over at denne podcasten inneholder en del gjentakelser. Det beklager jeg, men håper at dere som hører på klarer å spole litt frem eller hoppe over episoder hvor tematikken er kjent fra før. Jeg prøver så godt jeg kan å prese

Jeg skriver på en bok som heter psykologens journal. Den kommer ut til høsten, men allerede i mars ble jeg bedt om å snakke litt om dette prosjektet på et arrangement i regi av Humanetisk forbund. Jeg skulle snakke om indre uro og store spørsmål, men jeg var usikker på hvordan jeg skulle gripe det an. Jeg var midt inne i en rekke temaer knyttet til tro og tvil, og mange av dilemmaene ga meg en viss uro, og spørsmålet var hvordan jeg skulle formidle dette. Det endte med at jeg begynte i kapittel 1, og kom ikke så mye lenger. Jeg hang meg fast i spørsmålet om fri vilje, og jeg var usikker på om det var et tema som folk interesserer seg for. Biblioteket i Kristiansand var fullsatt, og jeg var mer nervøs en vanlig. Jeg er usikker på hvorfor jeg var så opptatt av å lykkes på dette arrangementet.Kanskje handler det om et plutselig innfall av perfeksjonisme. De som følger SinnSyn vet at jeg umulig kan være en perfeksjonist. Jeg redigerer nesten ingenting, men legger nærmest ukritisk ut artikler, podcaster, videoer s

De som følger SinnSyn vet at jeg er opptatt av religion, men ikke anser meg selv som troende. Likevel har jeg brukt mye tid i menigheter for å undersøke ideene som ligger til grunn for religiøse overbevisninger. Jeg er kritisk til mange ting, men jeg har også funnet en rekke elementer ved religion som virker dannende og velgjørende for psykisk helse. Denne episoden blir ikke så lang, men jeg håper å formidle noe jeg synes er viktig. Det skal handle om prososiale følelser. Det vil si følelser som er rettet mot andre på en positiv måte. Disse følelsene kan være viktigere enn vi tror. Noen vil til og med påstå at medfølelse er selve nøkkelen til suksess på tvers av ulike områder i livet. Et annet stikkord i overskriften til dagens episode, er viljestyrke. Jeg påstår at viljestyrke er en flyktig følelse, og det er fåfengt å basere personlig vekst og utvikling på viljestyrke. Derimot vil evnen til å nå sine mål og utvikle seg selv fungere langt bedre dersom man forankrer det i prososiale følelser, og hva er begrun

Vi lager historier om oss selv hele tiden. Historiene er ikke alltid sanne, men de gir oss en følelse av sammenheng. Historiene vi forteller er bestemmende for livet vi lever. Kvaliteten på disse historiene kan avgjøre om vi lever et godt liv eller ikke. Historiene blir toneangivende for hvordan vi vurderer oss selv, vår egen verdi, kompetanse og potensial. Dette er noe av tema i dagens episode.Jeg har vært på noe som heter Ibsen- og Hamsundagene for å snakke om fortellinger som lever i kroppen. Jeg er ikke veldig fornøyd med egen innsats, men jeg velger likevel å legge ut en episode fra denne begivenheten. Arrangementet gikk av stabelen i Grimstad, og jeg var der sammen med barnepsykiater Indra Simhan, og på slutten av episoden diskuterer vi en del temaer knyttet til barns utvikling, kjønnsroller i barneoppdragelse og hvorvidt det er psykisk forsvarlig å plassere barn i barnehage fra 12 måneders alder. Før samtalen med Indra babler jeg om en del ting du som følger SinnSyn kan ha hørt før, men forhåpentligvis

Noen ganger må vi omgås mennesker som bare tenker på seg selv, tråkker på andre for å hevde seg selv eller utnytter andres sårbarhet til sin fordel. I dagens episode skal jeg blant annet snakke om hvordan man omgås egoister.Egoisme betyr å være selvisk eller egennyttig. Ordet «egoisme» kommer av det latinske ordet «ego» som betyr «jeg». Egoisme innebærer å eksistere for sin egen skyld. I motsatt ende finner vi det som kalles ”altruisme”. Altruisme betyr å være uselvisk eller uegennyttig. Ordet «altruisme» kommer av det latinske ordet «alter» som betyr «andre». Altruisme innebærer å eksistere for andres skyld. De fleste av oss befinner oss et sted midt imellom disse polene, men noen mennesker har svært egoistiske trekk, og det kan være vanskelig å håndtere. I første del av dagens episode skal jeg gi noen generelle råd for å håndtere den ekstreme varianten av egoistiske mennesker.I andre del av episoden skal jeg snakke om narsissisme. Det er ikke nøyaktig det samme som egoisme, men det ligger på sett og vis i s

I denne episoden snakker jeg om flere ting, men mye handler om hvordan prososiale følelser kan berike livet vårt på tvers av ulike områder. Dalai Lama sier at vi skal meditere på medfølelse og kjærlighet, og Jesus anbefaler oss å være romslige, tilgivende og takknemlige. Dette er klisjeer, men det er klisjeer som funker. Den siste boka til David deSteno er full av forskning og eksperimenter som har til hensikt å undersøke påstandene i de gamle visdomstradisjonene. Lønner det seg å være mer takknemlig, ha medfølelse og være opptatt av andre. Svaret er Ja, og nå skal jeg snakke litt om hvorfor, i tillegg til en hel haug av andre assosiasjoner jeg fikk underveis, og som du kanskje har hørt meg snakke om før. I denne peisoden tar vi turen til et hotell i Kristikansand, klokken er halv ni, det er mye snø i midten av februar 2018.Flr foredraget snakker jeg litt om de usedvanlig gode menenskene. Noen mennesker tapper oss for energi og egger til konflikt slik at samværet blir belastende. Andre skaper en åpen, trygg o

Denne gangen skal det handle om drømmer. Jeg har snakket med Kirsti Kraft fra NRK. Hun driver podcasten som heter Kraft, og det er en podcast jeg vil anbefale. Kirsti ville lage et innslag om drømmer, og vi snakket sammen om ulike innfallsvinkler til drømmens verden. Hva er drømmer? Betyr de noe? Kan vi tolke drømmer? Og i så fall, hvordan gjør vi det? Kirsti lager en podcast som er teknisk sett helt overlegen SinnSyn. Hun redigerer, rydder opp i poenegene og legger til lydeffekter slik at lytteropplevelsen blir utrolig bra. Jeg har dessverre ikke tekniske ferdigheter, tålmodighet eller utstyr til å matche dette, men mine podcaster er ofte litt lengre enn Kraft, og i denne episoden får du alt jeg tenker om drømmer, mens hos Kraft får du en mer komprimert, konsis og lydestetisk presentasjon av drømmer. Du må velge selv, men kanskje du har lyst til å høre begge deler.Det jeg fortalte Kirsti om drømmer, og da spesielt en fortolkning av mine egne drømmer fra den siste uka, skal du få høre i første del av dagens e