Bibelundervisning På Podcast (audio)

Mange sliter med dette spørsmålet: Hva er formålet og hensikten med livet mitt? Eller som kristen kan det være: Hva er Gud sin hensikt med livet mitt, og hva kan han bruke meg til?

Vi har sikkert alle hørt at Gud er kjærlighet (1Joh 4: 8), men hva betyr det egentlig. Noen tror at Gud bare har kjærlighet, det er bare en av hans attributter, og han vil vise den til oss når vi fortjener det eller når vi har oppført oss bra. Noen tror at han bare elsker meg, og vil høre mine bønner når jeg har omvendt meg fra alle syndene jeg har gjort, og de tenker kanskje til og med: Alle synder jeg har gjort siden jeg var barn, og jeg trenger å vite nøyaktig hva jeg gjorde og når jeg gjorde det. Det er mange mennesker som ikke er frimodig når det kommer til bønn, fellesskapet og kommunikasjonen med ham, fordi de tror at Gud skriver opp alle de gale tingene de ha gjort. Det er som om han har en liste, og han skriver ned hver synd du gjør og har gjort, og han holder den opp mot deg, og sier: Den 5. september 2012 gjorde du denne synden, du baksnakket, og du har ikke bedt meg om tilgivelse for denne synden, eller omvendt deg for den ennå. Så jeg har ikke tilgitt deg for den, du må be denne bønnen først: Gud

I denne undervisningen vil jeg dele med deg den største oppdagelsen jeg har hatt som en kristen! Jeg vokste litt opp med denne tanken om at jeg var en splittet person, og det var også tildels indirekte forkynt en del i karismatiske kretser på 80-90 tallet, at da vi ble en kristen fikk vi en ny natur på innsiden, men du hadde fremdeles dem gamle naturen i deg. Den onde naturen var fremdeles en del av deg, og du måtte prøve på alle mulige måter å undertrykke den onde siden av deg selv, eller prøve å bli kvitt den helt. Det ble praktisert alt fra demonutdrivelse til streng selvdisiplin, og jeg har vært der og vært en av dem. Dette førte meg ikke ut i frihet, jeg ble bare en mer frustrert kristen, for jo hardere jeg prøvde og jo flere demoner jeg fant og prøvde å kaste ut, jo vanskeligere ble det. Det var alltid noe mer. Noe mer jeg måtte gjøre, noe mer jeg ikke gjorde bra nok, kanskje det var noe synd jeg hadde gjort da jeg var i tenårene jeg ikke husket og ikke hadde bekjent som gjorde at denne «demonen» ikke